Warranter

Velg:

1. Hva er en warrant?
2. Hvordan handles en warrant?
3. Ticker
4. Kursinformasjon
5. Beregning av sluttverdi
6. Hva påvirker warrantens pris?
7. Kursnotering
8. Definisjoner
9. Åpningstider
10. Relaterte lenker

1. Hva er en warrant?

Warranter har visse likheter med opsjoner, men noteres som et verdipapir på børs. Warranter har typisk en lenger løpetid enn opsjoner, og oppgjøret skjer i form av en kontant sluttavregning på bortfallsdagen. På det norske markedet utsteder Handelsbanken warranter på både aksjer og indekser som underliggende. Det utstedes både kjøps- og salgswarranter. Når man kjøper en kjøpswarrant, blir man ikke eier av aksjen. Man kjøper retten etter en viss dato, bortfallsdag eller forfallsdag, til å innløse warranten til en forhåndsbestemt kurs for den underliggende aksjen, innløsningsprisen. Kjøpswarrantens reelle verdi avhenger av at den underliggende aksjen når en viss kurs på warrantens bortfallsdag. Dersom den forhåndsbestemte aksjekursen ikke nås, blir warranten verdiløs. Salgswarrantens reelle verdi avhenger av at den underliggende aksjen ikke når en viss kurs på warrantens forfallsdag. Dersom den forhåndsbestemte aksjekursen nås, blir warranten verdiløs.

Warranten gir en gearing, dvs. en høyere avkastning enn den underliggende aksjen med samme kapitalinvestering, Med gearingeffekten øker også risikoen for et større kurstap, da gearingeffekten også virker i motsatt retning dersom den underliggende aksjen faller i verdi.

Den som kjøper en kjøpswarrant spekulerer i en verdiøkning i den underliggende aksjen, mens den som kjøper en salgswarrant spekulerer i et verdifall i den underliggende aksjen. Da warranten baseres på at den underliggende aksjen når en viss kurs på en forhåndsbestemt bortfallsdag, har warranten også en begrenset levetid, warrantens løpetid. Gearingeffekten i warranten er avhengig av hvor raskt den forventede sluttverdien på den underliggende aksjen oppnås eller eventuelt overskrides. Med gearingeffekten kan warranten gi en større avkastning på plassert kapital enn den underliggende aksjen gir mulighet til.

2. Hvordan handles en warrant?

Warranter er verdipapirer som utstedes av banker på ulike børsnoterte aksjer eller indekser. I Norge er warranter VPS-registrert, noe som betyr at det ikke blir utstedt noen fysiske verdipapirer. Men i likhet med aksjer, kan de kjøpes og selges på Oslo Børs. Kurtasjen for handel av warrants er lik med kurtasjen for aksjehandel. Se prisliste

Handelsbanken er markedsgarantist eller "market maker", som garanterer at det alltid finnes kjøps- og salgskurser i de warranter som Handelsbanken utsteder. Bankens garanti er av meget stor betydning, da den som kjøper en warrant formelt sett tar en kredittrisiko på utstederen. Risikoen består i utstederens evne til å innfri sine forpliktelser når warranten skal innløses.

3. Ticker

Børsnoterte warranter har en unik ticker. Underliggende aksje: angis med bankens aktuelle forkortelse, f.eks, NHY for Norsk Hydro og NOKI for Nokia.Bortfallsdag: angis som år og måned. Året betegnes med det siste sifferet i årstallet, f.eks. 04 for 2004 og bortfallsmåneden med bokstavsbetegnelser som er ulike for kjøps- og salgswarranter. Kjøpswarrantene angis med A (januar) - L (desember) og salgswarrentene med M (januar) - X (desember). Innløsningsprisen: angis i aktuell valuta, f.eks, NOK, SEK eller EUR. Utstederen: viser med to bokstaver hvem som er utstederen av warranten.

Eksempel 1: NHYW04D450HA er en kjøpswarrant med Norsk Hydro som underliggende aksje. Den forfaller i april 2004 og har en innløsningspris på NOK 450. Handelsbanken (HA) er utsteder.

Eksempel 2: NOKIW06B20HA er en kjøpswarrant med Nokia som underliggende aksje og forfaller i februar 2006. Innløsningsprisen er EUR 20, Handelsbanken (HA) er utsteder.

4. Kursinformasjon
Kursinformasjon for norske warranter finnes både forsinket og i sanntid på Net Fonds’ hjemmesider. Marked og Warrants For svenske warrents finnes kursinformasjonen under Marked, Oversikt Sverige og Warrants

5.Beregning av sluttverdi
Når warrantens løpetid har nådd bortfallsdagen, beregnes warrantens innløsningsverdi. For å beregne den endelige verdien på Handelsbankens warranter, anvendes den gjennomsnittlige sluttkurs for den underliggende aksjen de ti siste dagene som warranten handles. Hensikten er å gjøre warranten mindre følsom for uventede kursendringer i aksjen de siste dagene. Dette gir bedre beskyttelse for den som plasserer langsiktig. Bortfallsdagen, når warranten kan innløses, ligger ofte midt i bortfallsmåneden.

Er warrantens innløsningspris oppnådd eller til og med overgått på bortfallsdagen, oppstår en realverdi i kjøpswarranten som er differansen mellom aksjens sluttverdi og den underliggende warrantens innløsningspris. Dersom warranten kjøpes til en pris som er lavere enn realverdien oppstår det en gevinst. Dersom den underliggende aksjen derimot ikke når warrantens innløsningspris taper warrantinnehaveren retten til å innløse warranten, som da er blitt verdiløs. Tapet er det samme som den prisen innehaveren har betalt for warranten.

Kjøpswarranter gir mulighet til å spekulere i en kursoppgang, mens salgswarranter gir mulighet til å spekulere i et kursfall. Følgende eksempel illustrerer utfallet av gevinst og tap når warranten forfaller.
Sluttverdi for kjøpswarranter
Beregningen av eventuell gevinst gjøres i to trinn. Først beregnes realverdien ved hjelp av følgende formel: [aksjens sluttkurs - warrantens innløsningspris]/antall warranter pr. aksje. Fra resultat trekkes beløpet som ble betalt for warranten slik at gevinsten skal synes. For å forenkle beregningseksempelet nedenfor går vi ut fra at 1 aksje tilsvarer 1 warrant, selv om det er vanligere med flere warranter pr. aksje. Vi tar heller ikke hensyn til kurtasje i beregningene.

1) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 55 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir et tap på 5 kroner: (55 kr - 50 kr)/1 warrant = 5 kr - 10 kr = 5 kr

2) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 85 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en gevinst på 25 kr: (85 kr - 50 kr)/ 1 warrant = 35 kr - 10 kr = 25 kr

3) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 50 kr
- Warrantens innløsningspris er 50 kr
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kr

Resultatet blir et tap med 10 kr: (50 kr - 50 kr)/1 warrant = 0 kr - 10 kr = - 10 kr

Eksempelet viser at aksjens sluttkurs må overstige innløsningsprisen slik at erstatning skal betales.

Sluttverdien for salgswarranter
Det motsatte gjelder for beregning av resultatet på en salgswarrant på bortfallsdagen:
[warrantens innløsningspris - aksjens sluttkurs]/antall warranter pr. aksje. Fra resultatet trekkes beløpet som ble betalt for warranten slik at gevinsten skal synes.

1) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 20 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en gevinst på 20 kroner: (50 kr - 20 kr)/1 warrant = 30 kr - 10 kr = 20 kr

2) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 40 kroner
- Warrantens innløsningspris er 50 kroner
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kroner

Resultatet blir en uteblitt gevinst: (50 kr - 40 kr)/ 1 warrant = 10 kr - 10 kr = 0 kr

3) Vi antar at
- Aksjens sluttkurs er 60 kr
- Warrantens innløsningspris er 50 kr
- 1 warrant pr. aksje
- Warranten ble kjøpt et år tidligere for 10 kr

Resultatet blir et tap på 10 kr: (50 kr - 60 kr)/1 warrant = - 10 kr, som er negativt. Da warranten ikke kan innløses til en negativ verdi, motsvares tapet av beløpet som ble betalt for warranten, dvs. 10 kr.

6. Hva påvirker warrantens pris?

Warrantens pris kan deles opp i to faktorer, dels forutsetningene for gevinst når warranten skal innløses (realverdien), dels mulighetene til gevinst i løpet av warrantens løpetid (tidsverdien):

Realverdien er den virkelige realiserbare verdien i warranten, og regnes ut som følger: realverdien = [aksjekurs - innløsningspris] / warranter pr. aksje.

For en salgswarrant regnes realverdien på motsatt vis etter følgende:
realverdi = [innløsningspris - aksjepris] / warranter pr. aksje.

Tidsverdien er en premie som varierer i løpet av warrantens løpetid, og regnes ut som warrantens kurs minus realverdi.

Realverdien er den virkelige verdien warranten har i forhold til aksjekursen, dvs, den positive verdien som gjenstår etter at innløsningsprisen trekkes fra aksjekursen (kjøpswarrant). Dersom resultatet blir 0 (se ovenfor), har ikke warranten realverdi. Avhengig av den underliggende aksjens utvikling, kan handelen med warranter gi både gevinst og tap i løpet av hele løpetiden.

Tidsverdien er en slags premie som gjør at warranter skiller seg fra aksjer. Tidsverdien representerer den verdien som investoren er villig til å betale, dels for den gearingeffekten som ligger i warranten sammenlignet med den underliggende aksjen, dels for det begrensede tapet. Begrepet tidsverdien er litt misvisende da det ikke er bare tiden frem til bortfallsdagen som inngår i tidsverdien. Tidsverdien påvirkes også av aksjens forventede fremtidige kursbevegelser, volatilitet. Når warranten forfaller, finnes det ingen tidsverdi igjen i warranten.

I praksis har realverdi og tidsverdi liten betydning i løpet av tiden warranten handles på markedet. Warrantens kjøps / salgskurs forandres etter matematiske regler ved hver forandring i den underliggende aksjens kurs. Men beregningen av warrantkursen er samtidig avhengig av flere faktorer som reflekterer risiko og muligheter i warranten. Disse er:

Warrantens vilkår:
- Innløsningsprisen
- Løpetiden
- Antall warranter pr. aksje
- Fastsettelsesperioden for warrantens sluttkurs

Den underliggende aksjens vilkår:
- Aksjens aktuelle kurs
- Størrelsen på aksjens kursbevegelser, volatiliteten
- Aksjeutbytte

Markedsvilkår:
- Rådende markedsrente

La oss nå forklare hvordan hver og en av disse faktorene påvirker prisen på en warrant. Merk at her antar vi bare at en faktor forandres, mens i virkeligheten kan alle disse faktorer forandres samtidig.

1) Innløsningsprisen
Innløsningsprisen er forhåndsbestemt når warranten utstedes. En høyere innløsningspris betyr en lavere pris på en kjøpswarrant og en høyere pris på en salgswarrant. En høyere innløsningspris for en kjøpswarrant betyr at muligheten for at warranten skal ha en realverdi på bortfallsdagen er lavere, mens muligheten for en realverdi i salgswarranten er høyere. Normalt, ligger innløsningsprisen fast, men kan endres om det skjer en splitt i den underliggende aksjen (dvs. når en aksje deles opp i flere, uten at aksjekapitalen forandres). Warrantens verdi forandres derimot ikke gjennom en splitt, da antall warranter pr. aksje justeres.

2) Løpetiden
Løpetiden fastsettes i warrantens prospekt. Jo lengere løpetid, desto høyere verdi i både kjøps- og salgswarranter, da sannsynligheten for at warranten kommer til å ha en realverdi øker.

3) Antall aksjer pr. warrant
Desto flere warranter det kreves for å få avkastningen i en aksje, desto lavere blir warrantprisen. Warrantens gearingeffekt påvirkes ikke.

4) Fastsettelsesperiode
Warrantens sluttkurs kan enten være den samme som warrantens pris på bortfallsdagen eller som en gjennomsnittlig pris i løpet av et antall dager før bortfallsdagen. En lengre fastsettelsesperiode før sluttkursen gir lavere pris på både kjøps- og salgswarranter, da risikoen reduseres og dermed også gearingen. For Handelsbankens warranter er fastsettelsesperioden 10 handelsdager.

5) Aksjekurs
Når den underliggende aksjens kurs stiger, øker sannsynligheten for at warranten kommer til å ha en høyere realverdi. På den andre side stiger prisen på salgswarranten når aksjekursen faller. Vær oppmerksom på at denne effekten kan nøytraliseres av bevegelser i andre faktorer.

6) Volatilitet
Volatilitet er et uttrykk for kursbevegelser, svingninger. Foruten warrantens vilkår er det ofte volatiliteten som påvirker warrantprisen mest, nest etter aksjens reelle kursutvikling. Det finnes flere ulike slags volatilitet, de vanligste er historisk, implisitt og forventet volatilitet. Historisk volatilitet beskriver hvor mye en aksje har beveget seg i løpet av en viss periode tilbake i tid. Implisitt volatilitet beskriver hvor mye en warrant koster i volatilitetstermer. Til slutt beskriver forventet volatilitet hvor mye den underliggende aksjen forventes å svinge i løpet av warrantens gjenværende løpetid. Det er altså bare forventet volatilitet som påvirker warrantprisen. Når prognosen for at kursbevegelsene i den underliggende aksjen øker, dvs. volatiliteten øker, stiger prisen på både kjøps- og salgswarranter. Grunnen til dette er at begge warrantene har en økt sannsynlighet for en større realverdi på bortfallsdagen. Det motsatt gjelder dersom volatiliteten forventes å minke.

7) Utbytte
Når utbytte i den underliggende aksjen øker, faller prisen på en kjøpswarrant, mens prisen på en salgswarrant øker. Når aksjen har et høyt utbytte, blir det mer attraktivt å eie aksjen direkte. Innehavere av en warrant får ikke utbytte fra den underliggende aksje. Ved ekstremt stort utbytte justeres dog warrantens vilkår.

8) Rente
Pga alternativkostnader med, for eksempel, å finansiere en lang aksjeposisjon, stiger prisen på en kjøpswarrant og prisen på salgswarrant faller når markedsrenten stiger.

7. Kursnotering

Handelsbanken tar på seg, under normale markedsforhold, å stille priser for opp til 10 000 warranter hvor det største skillet mellom kjøps- og salgskurs (spread) er som følger:

Pris på warrant (NOK) Maksimal spread
Opp t.o.m. NOK 5 0,3
>5-10 0,45
>10-25 0,90
>25 4,5%
8. Definisjoner

Antall underliggende aksjer per warrant: Forteller hvor mange aksjer man har rett til å tegne på bortfallsdag.

Underlying factor: Forteller hvor mange warranter man trenger for å har rett til å tegne 1 ny aksje på bortfallsdag.

Fastsettelsesperiode for avregningskurs: En periode på ti børsdager, med start ti dager før bortfallsdagen.

Innløsningskurs: Beløp i en gitt valuta per underliggende aksje.

Innløsningskursdifferanse: Det største beløpet av: 1) Avregningskurs - innløsningskurs, og 2) null

Realverdi: Et beløp som tilsvarer antall underligende aksjer per warrant multiplisert med innløsningskursdifferansen.

Innløsning: Det skjer en automatisk innløsning på bortfallsdagen med kontant sluttavregning basert på den fastsatte avregningskursen.

Avregningskursen: Gjennomsnittet av de underliggende aksjenes verdi i NOK, basert på offisiell sluttkurs på aksjebørsen hver børsdag i fastsettelsesperioden fo avregningskurs.

Premie: En premie betales for kjøpet av warranten. Premiens størrelse bestemmes av de til enhver tid gjeldende markedsvilkår.

9. Åpningstider

Klikk her for åpningstider på Oslo Børs

På OM i Sverige er åpningstidene 09.30-17.20.

10. Relaterte lenker

Handelsbanken Capital Markets

Utforming |  Hjelp |  Utskrift Ingen åpne markeder
søndag 25/06-2017 21:14:18